Er du en snitch, er du ferdig

Ordet snitch, eller tyster, brukes når ungdom tuller med hverandre, men også i tragisk alvor når de straffer hverandre for å "sladre". I dag er straffen hard.

- De som stemples som snitch kan bli mobbet, få trusler, oppleve hatprat eller bli stengt ute fra fellesskapet. Familiemedlemmer av den som er en snitch, kan også få trusler, sier førstelektor i pedagogikk Rakel Rohde Næss ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Næss har fått innblikk i dette temaet gjennom fokusgruppeintervjuer med grunnskolestudenter og ungdommer. Intervjuene har hun gjennomført i et pågående forskningsprosjekt sammen med sosialrådgiver Lilian Martinez Romero og miljøterapeut Anja Birkeland.

Hva kan du gjøre?

Det har nå blitt så vanlig å holde ting for seg selv at det er vanskelig for lærere å fange opp konflikter. Politiet hindres også i etterforskning av kriminelle handlinger.

Ungdommene i prosjektet forteller at de vil bli sett, og at voksne skal bry seg, men er opptatt av hvordan voksne blander seg inn hvis det skjer noe. De vil at det skal være innenfor visse grenser.

- De forstår at voksne av og til må gjøre noe, men ber dem om å ikke overreagere. Ungdommene vil også være informert om hva de voksne vil gjøre, forteller Næss.

De unge informantene forteller videre at relasjonsbygging er viktig for å unngå snitching.

- De sier at det er viktig å jobbe med klassemiljø og bygge gode relasjoner. Fordi, når man blir kjent og kjenner hverandres grenser, så er man snillere med hverandre, sier Næss.

- Klassetur blir trukket frem som et godt eksempel

Bevisstgjøring og felles forståelse

Unge ønsker selv at “snitching” skal bli et tema som det snakkes om oftere. Det mener førstelektoren også er viktig.

- Det er hierarki i ungdomskulturen, og ungdommer har alltid regulert hverandre. Men jeg har tro på at ved å få et begrep som dette inn i for eksempel undervisning, så vil det miste noe av sin makt.