Bli med på en tidsreise tilbake til 1920 og inn i det private hjem. Arbeidermuseet i Oslo åpner dørene til arbeiderleiligheten Brenna og Hønse-Lovisas hus på Sagene, og inviterer til åpen kafe, intime miniforedrag og et innblikk i en typisk arbeiderklassefamilie i mellomkrigstida.
Norsk industrihistorie er rik på historier om mannlige pionerer, teknologiske framskritt, fabrikker og fremveksten av fagforeninger og organisering. Alt dette er viktig, men hvordan opplevdes egentlig de store samfunnsendringene for den enkelte arbeider? For de som ikke nødvendigvis er så godt synlige i våre nedskrevne kilder? Hvordan kunne hverdagslivet til en enkel familie på Sagene være i mellomkrigstiden? Hvordan stod det til med husmoren?
Arbeidermuseet i Oslo arrangerer 30. september et tredelt innblikk i hvordan en typisk arbeiderklasse familie hadde det i mellomkrigstida. Museet holder åpent fra 17.00 til 21.00. Her kan du også melde deg på kafebesøk til arbeiderleiligheten Brenna. På Hønse-Lovisas hus er det åpen kafe med miniforedrag.
På disse tre arrangementet kan du lære mer om kvinnenes posisjon, status, makt og muligheter både i hjemmet og utenfor. Kvinner som har vært hovedansvarlig for at husholdningsøkonomien skal gå rundt, men som ikke har fått den oppmerksomheten og anerkjennelsen de fortjener.
Som en mann forteller om sin oppvekst på Grünerløkka: «mor tjente like mye som far. Han er i kildene med lønna. Mor sydde - bare - hjemmefra. Men hun er årsaken til at vi blant annet fikk oss hytte på Vinterbro.»
- Vi skal bak fasaden, hvor hverdagslivets mange utfordringer og gleder skisseres opp, sier Heidrun Sølna Øverby fra Arbeidermuseet. - Nabokona heller egg i bokkølen til mannen sin for at han skal få i seg nok næring, dattera har fått med deler av ukeslønna til faren for å betale ut all gjeld, Akerselva stinker av kloakk og fargestoffer og Anna sveiver på Singeren for å komme i havn med alle reparasjonene. Hun har en egen sparekasse og drømmer om hytte ved vannet.
Arrangementet tar utgangspunkt i skriftlige og muntlige kilder, samt forskning. Miniforedragene holdes av historiker fra Universitetet i Oslo.
- Vi ønsker å gi publikum en mulighet til å komme tettere og mer personlig på historien, sier Øverby. - Vi vil belyse sider ved vår industrihistorie som vi mener ikke har fått nok plass og anerkjennelse i fortellingen om byen vår. Om kvinner, som kanskje er usynlige på papiret, men som på ingen måte var ubetydelige. Om produksjonen av tekstil, som både før og nå har bydd på store gleder og mørke baksider. Om boforhold, som uløselig er knyttet sammen med mulighetene til vekst og velstand.